RYTOPP er eit servicekontor for lærlingar og medlemsbedrifter, og følgjer lærlingen gjennom heile læreløpet.
Vanlegvis tek det fire år å oppnå fagbrev: dei to første åra går du på vidaregåande skule og dei to siste åra jobbar du som lærling i bedrift. Bedrifta skal vere godkjent som lærebedrift, og ha utstyr og aktivitet som dekker læreplanen i faget ditt. I tillegg skal bedrifta ha fagleg leiar og instruktør som skal ha oppfølging av lærlingen. Å vere lærling betyr altså at du får både opplæring og praksis i eit fag og du utdannar deg til yrket ved å jobbe i bedrifta.
I starten av læretida går mykje av tida med til opplæring, men etterkvart deltek du meir og meir i dei daglege arbeidsoppgåvene på arbeidsplassen. Samtidig som du lærer faget i praksis må du og jobbe med teorien i faget, skrive lærlingoppgåver og trene på å koble teoretisk kunnskap med praktisk utføring. Som tilsett i bedrifta har du dei samme pliktene og rettighetene som dei andre i bedrifta. Dette gjeld for eksempel taushetsplikt, ferie, oppmøte, fråvær, HMS-reglar, lojalitet osv. I tillegg har lærling rett på opplæring etter læreplanen i faget.
Du får lønn i læretida. Bedriftene har ulike lønnssystem, og ulike bransjar har ulike lønnstariffar. Det betyr at og lærlinglønna vil variere. Som tommelfingerregel får lærling utbetalt ei årslønn i løpet av læretida. Utgangspunktet er nyutdanna fagarbeidar. Det er vanleg at lærlinglønna startar lågt, for eksempel 30% av fagarbeidarlønn, og stig kvart halvår, til 80% av fagarbeidarlønn det siste halvåret.
Læretida blir avslutta med fagprøve. Under fagprøven skal du vise at du kan planlegge, utføre, dokumentere og vurdere ulike arbeidsoppgåver og at du har både teoretisk og praktisk kompetanse i faget. Du skal vise at du kan jobbe sjølvstendig og ta eigne valg, at du har rett kvalitet på arbeidet og kan ta hensyn til HMS osv.
Å utdanne seg via lærlingordninga er eit godt val for deg som vil lære ting i praksis i tillegg til å lese om det.
"Fem gode grunnar til å bli lærling"
Dersom du ynskjer å gå vidare etter at du har tatt fagbrev, finst det mange ulike vegar å gå:
* 1 år påbygg gjev deg generell studiekompetanse og du kan studere viss du vil. Det er og i gang prøveprosjekt der lærlingar får tilbod om å ta påbygg samtidig med at dei er i lære.
* Med YSK får du både fagbrev og spesiell studiekompetanse i løpet av 4 år.
* Du kan ta eit nytt fagbrev. Dersom du tek fagbrev som kjem frå samme VG2-løp tek det kun eit år i lære for å få fagbrev nr 2.
* Y-vegen: Ulike studieretningar tilbyr bachelorutdanning for deg som har fagbrev, for eksempel ulike ingeniørutdanninger, serviceledelse- og markedsføring, SFO-utdanning osv.
* Start jakten tidlig om du vil ha læreplass i drømmebedriften.
* Vær tidlig ute! Start jakten på læreplassen allerede i januar eller februar.
* Bruk utplassering i yrkesfagleg fordypning (YFF) til å finnelærebedrifter og for å få referanser
* Lite fravær og gode karakterer blir lagt merke til.
* Ta ansvar og vis interesse! Det er en fordel om du kontakter bedriftene direkte.
* Sjekk e-posten din ofte og ring tilbake dersom bedriften har forsøkt å nå deg på telefon eller via e-post.
* Bank på mange dører, og ikke vær redd for å få et nei!
* Det er viktig at du fremstår fra din beste side. Jobb godt med CV, søknad og forberedelser til intervju.
* Kjenn deg selv og dine positive egenskaper. Da blir det lettere å overbevise arbeidsgiverne til
* Mange bedrifter utlyser ledige læreplasser på hjemmesiden sin, i lokalavisene, på finn.no og nav.no.
* Sjekk nettsidene og avisene hver uke frem til du har sikret deg læreplassen.
* Sjekk rytopp.no for å finne godkjente medlemsbedrifter i Ryfylke. Ring gjerne for å høre hvor det kan være muligheter.
* Oversikt over alle godkjente lærebedrifter finner du på vilbli.no. Her finner du også kontaktinformasjon til opplæringskontor som kan hjelpe deg.
* Hvis du ikke finner læreplass på egen hånd bør du be om hjelp. Kontakt opplæringskontoret, fagopplæringskontoret i fylkeskommunen enten pr. telefon eller via facebook, eller spør rådgiver på skolen.